Hva får et tilsynelatende normalt oppegående menneske til å frivillig sette utfor et hundre meter lang ovarenn for så å sveve to hundre meter med liten klaring over en islagt bakke? Skihoppere er laget av et annet materiale enn de fleste andre, og selv ikke tilsynelatende stygge fall hindrer en fokusert skihopper fra å sette utfor igjen. Gjennom historien har verden fått oppleve mange store skihoppere, og det skapes stadig nye legender i denne spennende sporten. Tidlig i sportens historie kunne et hopp på 30 meter synes langt, men det er ikke noe i forhold til hva vi kan se i dagens bakker.

  • Liten bakke (under 50 meter)
  • Mellombakke (50–84 meter)
  • Normalbakke (85–109 meter)
  • Stor bakke (110–184 meter)
  • Skiflygingsbakke (184 meter)

Opprinnelse

Skihopp og skiflygning er vinteridretter, og det gjenspeiler seg i resultatlistene at det er de tradisjonelle vinternasjonene som utmerker seg på toppen av listene, med noen unntak. Østerrike, Tyskland, Finland og Norge har dominert sporten siden det første VM ble arrangert i 1925, selv om to av de tre beste der var tsjekkere. I OL i Chamonix i 1924 ble de to edleste medaljene delt ut til nordmenn foran en amerikaner, men i årene som fulgte ble dominansen fra de fire store betydelig. Japan og Polen har også hatt sine stjerner på 60-tallet, og har den seneste tid fått selskap av blant andre Slovenia og Sveits i verdenstoppen.

  • Norge
  • Østerrike
  • Tyskland
  • Finland
  • Polen
  • Japan
  • Sveits
  • Slovenia

Opprinnelse

Lille Morgedal i Telemark regnes som skihoppsportens vugge og den første dokumenterte konkurransen skal ha blitt gjennomført så tidlig som i 1862 i Trysil, Hedmark. Som en del av langrenn ble ikke hopperne målt på lengde, men fikk en karakterbedømmelse på stil. Etter at de første kjente organiserte hoppkonkurransene ble flyttet fra Ullern til Holmenkollen, har det legendariske skisportsenteret opparbeidet en helt spesiell plass i idrettsverdenen. Skiflygningens historie starter i Planica på 1930-tallet, i menneskets evige søken etter større, lengre og raskere. Det finnes i dag fem permanente bakker for skiflygning, Planica, Oberstdorf, Kulm, Harrachov og norske Vikersund. Sistnevnte har nå verdensrekorden på hele 253,5 meter.

Teknisk utvikling

Skihopping nå og skihopping før kan nesten klassifiseres som to forskjellige idretter. Teknikkene som i dag benyttes for å flyte lengst mulig på vind og luftstrømmer, er utviklet over tid av flere forskjellige utøvere som hver for seg revolusjonerte idretten med sine nye, og til tider spesielle, teknikk. Fra hopp omtrent i stående stilling, med samlede ski og frenetisk veivende armer for å opprettholde balansen, ble teknikkene for å utnytte luftmotstand og utstyr gradvis forbedret. Dagens såkalte V-stil kan krediteres en svensk skihopper som kom, revolusjonerte, vant og forsvant da konkurrentene kopierte stilen. I skiflygning har denne stilen ført til nesten uvirkelige lange hopp de siste årene

Kvinnene tar sats

Skihopp har vært en herresport hvor kvinner ikke har fått plass eller mulighet til å trene og konkurrere på like vilkår som herrene. Motstanden og argumentene mot at damene skulle få innpass i en idrett den eldre garde anså som uegnet og farlig for jenter og kvinner, var gammeldagse og utdaterte. Kvinnene tok kampen, og anført av noen bestemte og motiverte aktører fikk kvinnene endelig slippe til i bakkene i 1998 da det ble arrangert et uoffisielt junior-VM for kvinner. I OL fikk de ikke slippe til før i Vancouver i 2010, mens det første offisielle VM for kvinnene ble gjennomført i 2009.

Himmelen er grensen

Med kvinner og menn som endelig konkurrerer på like vilkår, så står det siste ubesvarte spørsmålet igjen i store, blinkende bokstaver – hvor langt er det mulig å hoppe? De enorme mammutbakkene som benyttes til skiflygning konkurrerer intenst om å sette nye verdensrekorder, og her er det fantasien, og noen fysiske lover, som setter grensene. Verdensrekorden i dag står på imponerende 253,5 meter, en kvart kilometer, men i de største bakkene er det mulig å hoppe lenger nå. Med stadig utbygging og utvikling i teknikk og utstyr er det ikke umulig at vi får et hopp på en halv kilometer om ikke alt for lenge.