Freestyle er en populær gren innen skiidretten, som omfatter kulekjøring og utføring av triks i luften. Det er likevel lett å blande freestyle med «jibbing», som er vanlig triksing på ski, som regel med twintip-ski. Du kan sammenligne freestyle med ballett og akrobatikk. Det handler om å ha god kontroll og se bra ut når en utfører triksene. Det skjer mye fort i denne sporten, så alpinisten må være våken hele tiden og kunne være svært myk. Det er store kuler og stor fart. Det som skiller en god kulekjører fra en dårlig, er hvor godt en klarer å dempe.

  • Freestyleski er skiakrobatikk
  • Freestyle omfatter triksing og kulekjøring

Freestyle ski og historie

Skiakrobatikk oppstod allerede i 1930-årene, og triks i luften ble populært på 50-tallet da den norske utøveren og gullmedaljevinneren Stein Eriksen gjorde grenen kjent. De første offisielle konkurransene ble holdt i USA på midten av 60-tallet, men ble ikke opptatt som en sportsgren av det internasjonale skiforbundet (FIS) før i 1979. Da ble det innført et sett med regler for skiakrobatikken og triksene for å tone ned de potensielt farlige sidene ved freestyle ski. Den første verdenscupen i freestyle ski ble holdt av FIS i 1980, og mesterskap i 1986. Under OL i Calgary i 1988 var freestyle ski kun for demonstrasjon.

  • Skiakrobatikk oppstod på 1930-tallet
  • Freestyle ski ble først anerkjent som sport i 1979

Flere disipliner ble innført

Etter hvert som freestyle ski vokste i popularitet, ble det innført nye offisielle disipliner i sportsgrenen. Alle disiplinene var offisielle grener med egne medaljer. Mogul var den første disiplinen til å bli innført, og fikk sin offisielle anerkjennelse i forbindelse med vinter-OL i Albertville i 1992. To år etter ble triks i luften lagt til i forbindelse med vinter-OL på Lillehammer i 1994. Det var ikke før i 2011 at den internasjonale olympiske komité (IOC) anerkjente halfpipe og slopestyle som offisielle disipliner. De ble dog ikke innført i OL-sammenheng før til vinterlekene i Sochi i Russland i 2014.

Triks i luften

For å gjøre triks i luften, hopper utøverne ut fra et 2–4 meter høyt hopp, som tar utøveren hele seks meter opp i luften. Høyden kan dog være helt opptil 20 meter over landingshøyden, avhengig av banens nivåer. I luften utfører utøveren flipp og tvist før de lander på en 30 meter lang stigende landingsbane. Mannlige utøvere kan utføre triple flipp bakover med opptil fire eller fem tvist. Disiplinen vurderes ved å gi poeng på takeoff (20 %), type hopp (50 %) og landing (30 %). Graden av vanskelighet legges også til for å gi en total score.

Mogul og skiballett

Mogul er på godt norsk kulekjøring. Her består banen av humper, som utøver skal passere uten å kjøre over dem. Dette krever veldig krappe svinger, noe som foregår i et svært høyt tempo. Skiballett er en annen disiplin, som også er kjent som acroski. Denne grenen har mange likheter med kunstløp. Her skal utøver vise triks og rutiner til musikk. Seanser varer i tre til fem minutter. Utøverne får poeng på koreografi, teknisk vanskelighet og grad av mestring. De første utøverne av denne grenen var Jan Bucher, Hermann Reitberger og Park Smalley. Det internasjonale skiforbundet fjernet skiballett som gren etter 2000.

Cross, halfpipe og slope

Cross er basert på boardercross med snowboard. Selv om det her går på tid, regnes grenen som en del av freestyle ski fordi den omfatter en del funksjoner som tradisjonelt finnes i freestyle ski. Halfpipe tar navnet fra banen med samme navn, og opprinnelsen til navnet kommer av at banen ser ut som et rør delt i to. Her utføres flipp og triks samtidig som utøveren kjører fram og tilbake mellom sideveggene. Dette ble en olympisk gren i forbindelse med vinterlekene i Sochi i Russland i 2014. I slopestyle brukes enten ski eller snowboard, og den hellende banen består av hindringer i form av gjerder, hopp og andre utfordringer.